Tålmodighet i hver bit fra Setesdal Ullgris

Setesdal Ullgris er ikke bare et navn, men et levende bevis på at saktegående gårdsliv, god dyrevelferd og ekte smak fortsatt har en plass i norsk matproduksjon. Mangalica, med bustete ullpels og rolige bevegelser, tråkker rundt i lyng og mose og lever liv som minner mer om villdyr enn husdyr. Hos Setesdal Ullgris får disse dyrene vokse i sitt eget tempo, spise godt, og være ute året rundt, uavhengig av vær, årstid og strømpriser.

Bak dette står Thor Ole og Terese, som valgte å bygge et helt annet gårdsliv enn det de fleste ville sett for seg. I stedet for betongfjøs og volumproduksjon, valgte de smått, langsomt og håndlaget. Med egne hender og egne midler har de bygget en grisefarm der dyrevelferd ikke er et ord brukt i markedsføring, men en faktisk livsrytme. Det handler om nysgjerrige griser, kontakt mellom dyr og mennesker, og respekt for prosessen. «Folk blir overraska når de ser hvor store og tillitsfulle grisene er», sier Thor Ole med et smil. «Vi sier det er gammeldags dyrehold, nesten så de kunne kommet inn i stua. Men altså, det skjer ikke, vi har jo gjerder».

Les mer om Setesdal Ullgris her.

Mangalica-grisen er ikke hvilken som helst gris. Den er kjent for sitt marmorerte kjøtt og høye fettinnhold, men der industriell svineproduksjon ofte søker magert og raskt, handler dette kjøttet om noe helt annet. Fettet i Mangalica er rikt på omega-3 og umettet fett, og det gir en helt annen smak og tekstur enn det som finnes i vanlige butikkhyller. Det minner mer om vilt eller speket kalv, enn grillribbe fra dagligvaren. «De fleste slakter for tidlig», sier Thor Ole. «Men hvis du lar grisen vokse i sitt eget tempo, på godt fôr og i gode forhold, da smaker det deretter. Det er ikke noe hokuspokus, bare natur og tålmodighet».

Denne tålmodigheten følger med hele veien. Grisene sendes ikke av gårde med ukjente sjåfører i store biler, men transporteres til slakteriet av Thor Ole og Terese selv, i kjent bil, kjent henger og med ro rundt seg. Det er kanskje ikke effektivt i vanlig forstand, men det er riktig for dyra, og for kjøttet. «Et stressfritt liv skal ikke ende i en stressende dag», sier de. Han legger ikke skjul på at det er like mye en verdi som et valg.

Når kjøttet først skal bli til mat for andre, handler det om det ekte, og bare det. Spekepølsene deres inneholder kun kjøtt og krydder. Ingen nitritt, ingen kunstige bindemidler og ingen snarveier. Det har tatt år å få det til, og underveis har det vært ribber som så merkelige ut, men smakte himmelsk. Resultatet er tydelig: folk som smaker, kommer tilbake. Ikke fordi det er trendy, men fordi det smaker sånn mat skal smake. Det er smaken av håndverk, av tålmodighet, og av et valg om å gjøre ting ordentlig.

Alt ved Setesdal Ullgris henger sammen med stedet de bor. Logoen henter mønster fra Setesdalsbunaden, produktene får navn inspirert av lokale fjell og grender, og bak hvert valg ligger et ønske om å holde noe levende, ikke bare i jorda, men i kulturen, i rytmen og i smaken. Dette handler ikke bare om gris. Det handler om landskap, verdier og tradisjon.

Så neste gang du står foran spekepølser og ribber i butikken, og lurer på hva som skal på bordet, kan det være verdt å tenke på grisene som går og grynter i fjellsidene i Setesdal, på egne bein, med bust i pelsen og ingen hast i blikket. Kanskje det er akkurat den typen mat som fortjener en plass i ditt kjøkken.

Les mer om Setesdal Ullgris her.